Livet i Rosendal. Interiør, natur, valg og følelser.

_MG_6976-1_MG_7022

_MG_7030

Det er godt å bli voksen! Bli trygg på den man er. Stå for den man er. i mange år var jeg opptatt av å tilpasse meg. Å flytte fra Brooklyn, New York til en liten øy med 500 innbyggere er en kontrast. En stor kontrast. Det var flott å flytte fra en støyete og travel by med mange trygghetsregler og mye -ikke gjør det, -ikke snakk med fremmede – ikke gå i den gaten der,- ikke gå helt opp til enden av gata alene…etc. Det var mye kriminalitet der vi bodde. De skulle innføre metalldetektorer på skulen vår. Ikke var altså en stor del av hverdagen. Det var ikke fritt.

Å flytte til øya Leka, min mors barndomshjem, gav omgivelse fridom. Det var det lite ikke! Nye regler ble innført: Ikke tråkk i kuskitt og kom heim til kveldsmat! OG,  jeg kan høre Bestefar rope; LÆTT ATT DØRA!. Vi bodde nemlig med bestefar i starten. En nydelig, snill, tålmodig, moralsk og aktiv enkemann. Vi barna var mere ute enn inne. Bestefar var nok litt fortvila med 4 barnebarn i hus, da vi alltid glemte å lukke døra. Da kom fluene fra nabogårdene inn…… Men (!) det å flytte i en alder rundt 9 år har sine fordeler og ulemper. Jeg har brukt store deler av livet på å tilpasse meg, herme etter andre, passe inn, gjøre andre til lags for å bli likt osv. Fordi jeg var usikker, redd og ikke helt på plass i meg selv. Jeg stolte ikke på meg selv og var ikke god på avgjørelser som var oppbyggende for MEG.

Å bli akseptert av andre var veldig viktig for meg. Dette ser jeg på først i voksen alder. Jeg har vært flyktig og rømt fra mye av det ubehagelige. Og rømt der jeg ikke har følt jeg har passet inn, ikke vært tilstrekkelig, ikke har mestret eller der jeg har følt at jeg kan bli avslørt. Dette ser jeg også først nå. Jeg svelger hardt av å innrømme det og kjenne på følelsene fra fortiden.

Det er godt å være der jeg er idag, Jeg har sluttet å strebe for det jeg ikke ønsker og det som ikke gjør meg godt. Karriere, posisjon og aksept fra andre er ikke første prioritet lengre. Det tok rundt 3 år å slippe taket etter 20 år i Oslo, og nyte hverdagen og mulighetene i Rosendal.

Jeg forsøker daglig å bli en tryggere og bedre utgave av meg selv. For meg selv, men også for de rundt meg. Dette gjør jeg ved å være takknemlig for noe hver dag, være ærlig med meg selv i valg og avgjørelser, sette grenser og tørre å være uenig med andre. Samtidig forsøker jeg å bli en bedre lytter, istedet for å gi andre svaret! Lytte til det andre forsøker å si og formidle, og tørre å spørre de noen spørsmål istedet for å gi de en løsning jeg TROR kan hjelpe dem fordi det har hjulpet meg. Å være tilstede i samtalen og ubehageligheter istedet for å flykte eller avslutte samtalen raskt. Dette er god trening i empati, forståelse og tilstedeværelse.

Yoga og meditasjon (kall sistnevnte gjerne nullstilling, avspenning, tilstedværelse, jording) gir ro og innsikt, innover. Man tillater seg å kjenne på hva som rører seg innvendig når feks. man kjenner uro, usikkerhet eller rastløshet. Eller andre følelser. Det er mange måter å distrahere seg og flykte utover: f.eks. i sosiale medier, tv surfing, shopping, mat, alkohol, trening jobb…. etc. Det er mange måter å rømme fra det som rører seg i oss. Ofte flykter vi bort fra det kroppen prøver å fortelle, i stedet for å tørre å kjenne etter. 

Jeg ser at jeg selv ikke har blitt møtt med raushet eller tilstedeværelse av mine nærmeste når jeg har tatt opp vanskelige ting i løpet av livet. Jeg har tatt råd fra mine nærmeste og stolt blindt på det. Uten at det nødvendigvis var vært positivt for meg. Jeg har brukt mange år på å leve opp til og leve etter avgjørelser andre har ment er rette for meg. Og kjent på skam når jeg har forsøkt å velge selv. Kjent på at jeg har skuffet de som gav meg råd. Dette er ikke bra.

Vi har et ansvar ovenfor oss selv å velge det som er rett og galt for oss selv. Kjenner du på uro, misnøye og utilfedshet, er det på tide å stoppe opp og se årsaken. Det er nok en årsak. Start med å se på dine hverdagslige valg og mønstre. Bygger de deg opp eller ned? Kanksje du drar med deg noe fra fortiden du burde slippe taket på. Gi slipp på det som ikke tjener deg. Så vil nye dører åpne seg. 

Så magefølelsen er en ting til på listen jeg prøver å stole på i hverdagen. For den er der stadig, og den forteller deg mer enn du tror!

Så jeg avslutter med å si lytt il hjertet og lytt til kroppen. Da tar du avgjørelser som er rett for deg. Og har du lyst å gjøre noe helt nytt, bryte ut av gamle mønstre ikke vurder det i hjel, Noen ganger må man kaste seg uti det, stole på at det gikk bra.

Jeg kjøpte et hus, helt spontant, i Rosendal desember 2010 etter en jobbtur. Daværende leilighet i Oslo ble solgt. Jeg hadde ikke jobb, kjente bare noen få mennesker, hadde ingenting tidligere med Rosenadal å gjøre og kjøpte et gammelt hus fra 1954 som skrek etter renovering i alle rom. Jeg hadde få svar og visste like om hva jeg hadde i vente. Men det stoppet ikke meg.

Les mer om livet i Rosendal i nyeste Tendens her:

Namaste, Signe

Bilder Bodil Bo for Tendens

_MG_6732_MG_6704     _MG_6965 _MG_6734 _MG_6954_MG_6865 _MG_6937 _MG_6910 _MG_6916 _MG_6663

6 thoughts on “Livet i Rosendal. Interiør, natur, valg og følelser.

  1. ❤ Åpent å ærlig innlegg Signe. Uten å være anklagende mot andre. Velkommen til Rosendal, og lykke til videre her ❤

  2. Sterkt å lese det du skriver, Signe! Kjenner jeg blir rørt av å lese om veien du har gått. All usikkerheten du må ha kjent på underveis, som jeg tenker vi alle gjør i mer eller mindre grad i ulike faser av livet. Men ikke alle tør dele det så åpent, sårbart og selvavslørende som deg. Jeg kjenner deg jo ikke privat, men i mine øyne har du alltid skilt deg ut i bloggverden som en modig, sterk, annerledes og tydelig dame. I ordets aller sterkeste forstand! Derfor vender jeg alltid tilbake til bloggen din, leser teksten din fult ut, se alle tv-opptredenene dine og føler på en måte nesten at jeg kjenner deg litt likevel. Takk for at du byr på deg selv! Så åpenhjertig og modig! Sånne folk er det attraktivt å være i nærheten av, spør du meg. Fikk lyst å dele mitt livsmotto med deg, da det passet så bra med det du skrev i teksten din denne gangen:
    Å VÅGE ER Å MISTE SEG SELV ET ØYEBLIKK. Å IKKE VÅGE ER Å MISTE SEG SELV.
    Nå bor jo jeg relativt langt unna Rosendal (nærmere bestemt Skien), men skulle du være i nærheten av Telemark en gang, er du hjertens velkommen innom.
    God søndag til deg! Klem fra Beate Bauer (DynamiskSalong 🙂

Leave a Reply