Å akseptere følelsene av sorg og tap

_DSC7194 (1)

May I and all beings learn from and transform sorrow.

May I be open to the sorrow, to the pain of grief.

May I find the inner resources to really be present for my sorrow.

May I be open to the pain of grief.

May I forgive myself for mistakes made and things left undone.

May I accept my sadness knowing that I am not my sadness.

-Joan Halifax (utdrag fra meditasjon om sorg)

Disse setningene er grunnen til at jeg velger å skrive dette innlegget om sorg, tap og tristhet. Nok et ærlig innlegg om følelser og hvordan vi reagerer og håndtere emosjoner når livet er vanskelig. Jeg velger å dele mine egne erfaringer.

I 2016 ble en kjær person revet bort, så altfor tidlig. Uten varsel. Hun var ærlig, direkte, livsglad og raus. Hun jattet aldri med. Hun fikk meg til å slutte å finne på unnskyldninger og bortforklaringer på utfordringer jeg kunne møte på. Hun turte å stille meg viktige spørsmål. Det var hun jeg ringte når jeg hadde noe på hjertet. (Takk Elisabeth. Jeg savner deg.)

Jeg ble trist, tom og full av ubesvarte spørsmål om hvorfor. Gråten ville ingen ende ta. Jeg ble sulten på kunnskap om sorg og tap. Hvordan man takler det, hva skjer i kroppen og hvilke følelser dukker opp. I prosessen kom jeg over en dame som heter Joan Halifax; buddhistisk lærer, Zen prest, antropolog og forfatter. Hun har et sterkt budskap og en helt egen evne til å formidle.

På nettet fant jeg en meditasjon med Halifax om sorg. Den satte spor i meg, rørte noe dypt i meg. Tårene trillet, noe i meg slapp taket. Samtidig ble noe i meg vekket til liv. Noe som hadde ligget i meg under mange lag. Men jeg visste ikke helt hva. Halifax snakker også om det å ikke strekke til eller klare å være der for andre.

“Crying is how your body speaks when your mouth can’t explain the pain you feel”. Unknown

Triste, ubehagelige eller vanskelige følelser har aldri ligget naturlig for meg, vi snakket ikke om slike ting da jeg vokste opp. Fra et kristent hjem, bad vi til Gud vi når det var noe galt. Legg din lit til Gud, så vil han hjelpe. Det var dette jeg hadde lært. I mine dagbøker fra barndomsårene ber jeg til Gud og ber han om hjelp og støtte for meg og for min familie. Legger all tillitt i hans hender. Jeg lærte ikke at jeg selv kunne løse utfordringer eller at samtale med andre kunne hjelpe meg å løse uroen eller utfordringer. At jeg kunne finne løsningen i meg. For Gud hadde løsningen. Gud var løsningen. Dette trodde jeg på. Dette kommer jeg tilbake til i et eget innlegg.

Situasjoner oppover årene som har gitt meg uro lot jeg meg distrahere fra, for å unngå å kjenne på ubehaget. Uroen har jeg skrevet om før, se her. Det tok lang tid å forstå og innse at jeg manglet verktøy for å forstå, regulere og tolke emosjoner. Det har tatt tid å finne de riktige verktøyene som passet for meg! Yogaen har hjulpet med å se innover og finne svaret i meg. Ikke utenfor meg.

Noe i meg var annerledes i minuttene etter meditasjonen til Halifax. Jeg ble lett i kroppen. Tross sorgen som hadde tynget en stund. I etterkant ser jeg at det ikke bare var tap av en av mine alle kjæreste, men at dette tapet utløste lag av sorg som hadde hopet seg opp gjennom livet. Sorg jeg ikke tidligere hadde våget å kjenne eller føle på. Sorg over hendelser, mennesker og muligheter jeg mistet, sagt nei til, unngått eller oversett. Fordi jeg har vært redd, usikker og flyktig….på grunn av disse ukjente følelsene som skapte frykt og turbulens i kropp, hode og sjel.

Det er menneskelig å le og føle på glede. Og det er menneskelig å gråte og kjenne på sorg og snakke om dette. De er naturlig i oss. Se på følelser som blomster. Følelser trenger stell og næring for å vokse og modnes før de slår ut i full blomst.

Sorg eller smerte er ofte en følelse vi ofte prøver å unngå eller bagatellisere. Selv små tap. Det kan være f.eks. bortgang, brudd i relasjoner, brudd med familiemedlemmer, en anledning eller sjanse du mistet. Kanskje du selv har mistet noe fordi du ikke klarte å strekke til. Eller følte du ikke var god nok. Tap kan være så mye. Det vil alltid være følelser involvert.

Å sørge kommer enkelt for noen, men for andre er det et vanskelig og ukjent terreng.  Dette gjelder følelser generellt. Kanskje man har lært tidlig at det ikke er lov til å gråte. Hørt at det man føler er feil. Høre at man må skjerpe seg, ta seg sammen eller slutte å “grine”. Dette setter spor. En konsekvens kan være at man skjuler følelser på grunn av frykt for andres reaksjon, andres meninger eller for å bli avvist. Foreldre som ikke har opplevd speiling/ anerkjennelse av følelser (←se link) av sine foreldre, repeterer mønsteret de selv har lært.

Det er vanskelig å lære bort følelser, empati og medfølelse om man selv ikke har blitt møtt, eller fått anerkjennelse for egne følelser og reaksjoner. Men det kan læres. Man må tørre å bli i det. Kjenne på det. Akseptere det. Så la det gå. For det vil gå over.

Du kan utsette følelsene i det uendelige, la deg distrahere bort fra det som rører seg innvendig, men de vil dukke opp og vise seg i en eller annen form. De kan ikke skyves under teppet. Det vil bli en stor haug man på sikt vil snuble over.

Meditasjonen med Joan Halifax setter jeg på når jeg er trist. Jeg vil gjerne dele den med dere. På grunn av språk og kanskje på grunn av uvantheten, kan det være en fordel å lytte til den noen ganger før hennes budskap når frem til hjertet. Les gjerne teksten først. Vedlagt til slutt.

Whatever you’re feeling in your heart, how the body feels as you consider the possibility that grief can be a profoundly humanizing experience and bring greater depth into our lives. Kilde

Grief is not a disorder, a disease or a sign of weakness. It is an emotional, physical and spiritual necessity, the price you pay for love. The only cure for grief is to grieve. – Earl Grollman

I mange år skammet meg og var redd for at noen skulle få vite at jeg følte det slik. Jeg har forstått at å være sterk er å tørre å være sårbar og ærlig med seg selv. Og det er enda sterkere å dele det med andre.

Legg gjerne igjen noen ord.

Hør og les meditasjonen her

Signe

_DSC9090 (1)

Uro- Stå i det- Stress ned

IMG_9215

Uro. Rastløshet. Vi har alle kjent på dette.

Det kommer og går i hverdagen. Vi kan ikke unngå det. Det er kroppen som sier fra. Den gjør bare jobben sin.

Forleden trengte jeg en pause. Gradvis over tid bygget det seg opp en indre uro, stress på innsiden. Vanligvis ville jeg kastet med over sosialemedier som flukt, men kjente på at jeg trengte ro og stillhet. Kroppen gav klar signal. Jeg mediterte i en time og tårene trillet. Visste ikke helt hva som skjedde, men det var utløp for noe, der jeg satt tilstede, helt og holdent. Det var forløsende og gav en sterk følelse av “lys” innvendig. Som om en rullegardin gikk opp og solstrålene traff meg. Men det var vanskelig også, jeg måtte bare bli i det.

Først etterpå kjente jeg på følelser som ble tydlige. Det var spesielt. Uroen forsvant. Jeg har tidligere hatt all verdens avledningsmanøvre for å slippe å kjenne etter hav som rører seg innvendig, og det har tatt tid å komme hit jeg er idag. Jeg kjenner meg modig, sterk, samtidig sårbar, fordi jeg tørr å føle det jeg føler, forstå følelsene og sette ord på de.  Ikke minst skrive om de.

Jeg valgte å dra alene til fjells. Ikke for å flykte men for å være! Til en hytte uten dekning. Sekken inneholdt bjørkeved, appelsiner, hjemmelagd brød, stearinlys, te, kamera, lesestoff, røkelse og varme klær. Det var alt jeg trengte.

For mange år siden var JEG den som lo av folk som mediterte og syntes yoga var teite greier. Jeg ville nok også ha sett på dette innlegget som tøv og fullstendig uinteressant. Jeg var på den tiden en usikker sjel og ante ikke hva følelser var. Jeg var aldri tilstede i meg selv og rømte alltid fra alt som var ubehagelig. Min selvtillit var på topp, men selvfølelsen var på bunn. Fasaden lurte alle, inkludert meg selv.

Dette skjønte jeg ikke da. Det gjør vondt å skrive dette, og kjenne på hvor lite tilstede og uærlig jeg har vært i meg selv. Hjulpet og inspirert alle andre, satt andres behov foran mine. Jeg har smakt på konsekvensene. Det har vært mye stress & uro i kroppen. Jeg søkte i mange år etter svar utenfor meg selv, brukt tusenvis på alternativ behandling, blitt satt på dietter og tabletter. Det gav meg fokus en stund bort fra uroen, men uroen vendte tilbake. Løsningen lå ikke utenfor meg selv, men i meg selv. 

Jeg har blitt frarådet yoga av en av mine nærmeste, blitt fortalt at det kan ha negative innvirkninger på meg. Gud var løsningen på alle problemer. Jeg trodde på dette og kjente på skam (skam som ikke var mitt!) og skuffelse (over å skuffe noen andre) når jeg gjorde yoga. Men så tok jeg et valg og gjorde det JEG ville og det JEG følte var rett for meg. Jeg dro til India og utdannet meg til yogainstruktør. Jeg er så glad for dette valget.

Yoga har vært en reise. I meg selv. Om meg selv. 

Jeg har måttet gjennom mye for å komme dit jeg er idag. Jeg velger å gjøre anger om til takknemlighet. 

 Følelsene er kroppens språk. Dette språket er viktig å forstå for å være hel. Jeg er fra et hjem der vi ikke lærte å snakke om følelser eller vanskelige ting. Det vi lærer tidlig følger med oss videre i livet har jeg fått erfare på godt og vondt.

Men hva gjør du når du kjenner uro? Hvordan du takler det er avgjørende for om uroen forsvinner eller om den bare avledes …for så å dukke opp igjen i en ny runde, gjerne økt i grad.

Når vi kjenner uro/ stress, ubehag, får vonde følelser, tanker eller kroppslige reaksjoner vil hjernen vår raskt dempe ubehaget. Vi blir i kampmodus, klar til angrep, det sympatiske nervesystemet slås på. Vi er plutselig i alarmberedskap (fight or flight) og stresshormonene vi har har naturlig i kroppen øker.

Så vi gjør det vi kan for å dempe uroen med våre innøvde avledningsteknikker og reaksjonsmønstre, isteden for å være tilstede i kroppen, kjenne på hva kroppen forsøker å fortelle deg. Vi shopper, spiser (selv om vi ikke er sultne), tar “et glass” for mye, er på sosialemedier, spiller spill, ser på tv, jobber (livet av oss), trener (overdrevet). Vi flykter fra uroen. Vender fokuset på annet enn oss selv.

Det er så mange følelser som kan dukke opp, noen klarer vi å identifisere, andre ikke. I en ubehagelig eller utfordrende situasjon er det lett å kjenne på angst, skam, utilstrekkelighet, skyld eller sinne. For mange uhåndterte eller uidentifiserte følelser kan svekke konsentrasjonen, gi utslag i kroppslige plager som betennelser, muskelsmerter, hodepine, dårlig fordøyelse, dårlig pust og gjøre deg utbrent og tom (en sånn vakuum følelse som gjør deg passiv). Det kan også gjøre deg negativ, kritisk, nedstemt og pessimistisk. Ja, listen er lang.

Vi har det ikke bra inni oss, og det får ringvirkninger for den vi er, hvilke valg vi tar, hvordan vi er mot oss selv og andre.

Det er en sammenheng mellom tanker, følelser, kropp og atferd. Hvis du kan kjenne på positive følelser som glede, iver, interesse, nysgjerrighet og takknemlighet kjenner man letthet. Disse følelsene har vi når vi har det bra og er i balanse. Balanse bringer oss til det parasympatiske nervesystemet, kortisol (stresshormon) synker og vi klarer å være i øyeblikket.

Yoga hjelper oss å være tilstede i nuet, tilstede i kroppen og pusten. Og da er vi også åpne for å registrere følelser som dukker opp og lytte til det som skjer inni oss. Du kan også ligge helt avslappet på gulvet og kjenne pusten. Dype innpust og utpust. I begge tilfeller kan det være en fordel at det er ro i rommet du er. Da slipper du å miste fokuset og vende utover, når hensikten er å vende utover.

Dr. Sara Gottfried (kan sine saker om negativt stress)  sier dette: Put on your tiara. Seriously. Then tell your family it’s Tiara Time and you’ll be back to help them with homework or that broken shower head soon. Take 15 minutes to relax, lower your heart rate, and tell your brain to ease back on the cortisol it’s pumping through your system. Yoga, meditation, or simply deep breathing are all excellent and proven ways to de-stress quickly during this time.

Se også Dr. Gottfrieds foredrag om stress, hormoner og stressløsninger. Den varer over en time, sett på te og finn frem et pledd!

Og her er et utdrag fra en artikkel om kunsten å si stopp og redusere stress. I artikkelen finnes også fire grunnleggende spørsmål du kan stille deg selv om du vil ha endring! Hele artikkelen ligger vedlagt i en link lengre ned i dette innlegget.

“Ved å stille deg selv spørsmål kan vi bli mer bevisst hva som fremkaller stress, bli kjent med egne reaksjoner og lære oss å snakke med oss selv på en annerledes måte.

Det er mulig å lære seg å bli optimist. Man må seg mål og trene på å tenke positivt slik at man kan utnytte muligheter fremfor å fokusere på hindringer.

Når vi møter utfordringer, er det lett å tenke «Alt er håpløst, jeg får ingenting til. Jeg er så dårlig til dette, skulle ønske jeg hadde større selvtillit.»

Negative følelser kommer ofte fra negative tanker. Tristhet og depresjon kan komme av tap, frustrasjon av uoppfylte forventninger, angst og panikk av fare, skyldfølelse av tanken om at du er ond eller slem, og sinne av urettferdighet. Tankene og opplevelsene kan være forvrengte og urealistiske selv om du er overbevist om at de er riktige.

Følelsene kan endres hvis vi tenker annerledes.

Les artikkelen her 

Jeg vil dedikere dette innlegget til Cecile J. En støttespiller og viktig person i mitt liv som fikk meg til å lande i meg selv. Takk.

Litt ærlighet på en onsdag. Kanskje du kjenner deg igjen?

Legg gjerne igjen en kommentar.

Signe

_DSC7428  _DSC7478

_DSC7492_DSC7497  IMG_9199

Takknemlighet – medisin for kroppen

airbnb, airbnb norway, rosendal, signe schineller, uteplass, uteplassen, terracce, hus og hage, patio hardangerfjorden, Kvinnherad, utleie hus hardanger, solnedgang, fjellhaugen, matre, ski, langrenn, visit norway

Takknemlighet & hverdagsmagi.

To ting jeg ble bevisst på etter at jeg byttet bort livet i storbyen med livet på landet, Rosendal. Da jeg roet ned tempoet begynte jeg å ta tid til annet enn karriere, prestisje og penger.

Daglig har jeg pauser der jeg stirrer ut av vinduet. Får gjerne øye på en stim av fisk eller nise som hopper i det fjerne. Vinden som plutselig endrer retning og lager luftvirvler på fjorden. Sjøfugler som lager små bobler på fjordens overflate når de dukker. Lyset i stadig endring. Tåke som beveger seg fra fjelltoppene og dukker lavt ned i landskapet. Jeg setter pris på disse små øyeblikk. De har blitt en del av hverdagendagen min. Hverdagsmagi.

Det er noe med å stoppe opp. Gå ned til et lavere gir. Tillat tiden gå saktere. Se de små ting, vi ofte farter forbi. Tillate deg selv å ikke gjøre noe, uten ytre stimuli.

Det er nettopp da det kan skje noe annet enn hva du er vant til.

Kanskje du oppdager noe; som alltid har vært foran deg. Noe du trodde du manglet og søkte etter, men som du aldri tok deg tid til å se eller sette pris på. Kanskje det dukker opp følelser du har oversett en stund.  Kanskje du har noen i ditt liv du tar for gitt, som du ikke burde ta for gitt. Kanskje du allerede har ALT du trenger, i deg. Du har bare aldri tatt deg tid til å kjenne etter. Aldri tillatt deg å anerkjenne deg!

En travel hverdag fylles opp fra morgen til kveld. Vi jobber mot tidsklemma, presterer på jobben, jobber overtid, presterer i heimen, løper etter bussen, skal rekke butikken, rekke barnehagen.

Så er vi på sosiale medier, vi shopper, trener, surfer mellom tv-kanalene.

Fokuset havner utenfor og vekk fra oss selv. Vi mister kontakten, og overser kroppens signaler og behov. Nivået på stresshormoner øker og påvirker dessverre nivået av andre viktige hormoner. Kroppen havner i ubalanse.

Varsko!

I lengden kan dette ha en negativ innvirkning på helsen. Det kan føre til indre stress, misnøye, depresjon, kroniske plager, hodepine, muskelsmerter, utmattelse, passivitet, betennelser i kroppen. Til og med matintoleranser, vektøkning og vekttap.

Kroppen prøver desperat å si fra med alle signaler den kan. Vi forsøker å døyve signalene med det vi kan. Kanksje det er på tide å lytte.

Jeg snakker av erfaring.

Så jeg vil rette fokus på takknemlighet og de små øyeblikk. Det er god medisin. Hver dag tenker jeg på noe jeg er takknemlig for. (Ikke utakknemlig for det jeg ikke har.) Jeg har holdt på en stund, og merker den positive effekten. Jeg har fått tilbake kontakten og blitt mere ærlig med meg selv. I innser nå at jeg i mange år var redd for denne kontakten og gjorde alt for å unngå den. Jeg var tøff på utsiden. Redd på innsiden.

I mine yogaklasser får deltagerne reflektere over takknemlighet før vi avslutter klassen. De setter pris på øyeblikket der de, i roen etter en yogaklasse, rom for takknemlighet. Men vi kan jo være takknemlig når vi vil! Vi kan uttrykke takknemlighet til hvem vi vil.

For noen er dette enkelt, noen synes dette vanskelig.

Vi har så lett for å kritisere, klage, dømme, irritere oss over det vi ikke har, misunne andre. Det er gift for sjelen. Det setter en demper for indre lykke. Stenger hjertet.

Det er alltid noe å være takknemlig for. Selv når vi ikke føler vi har noe å være takknemlig for eller når livet er tøft.

Takknemlighet forbedrer helsen, relasjoner, følelser, personlighet og karriere.

Her er et par linker om du vil lese mer:

-Se videoen og ta til deg budskapet.

-Takknemlighet kan trenes, se her.

-Hvor takknemlig er du? Ta denne testen!

-31 positive effekter av takknemlighet her

“In daily life we must see that it is not happiness that makes us grateful, but gratefulness that makes us happy.” -David Steindl-Rast

I dag er jeg takknemlig for dagens knallblå himmel, gode venner, god helse, en nydelig solnedgang, evnen til å le og uttrykke glede. Og for appelsinen som smakte helt fantastisk etter dagens skitur.

Hva er du takknemlig for?

Signe

airbnb, airbnb norway, rosendal, signe schineller, uteplass, uteplassen, terracce, hus og hage, patio hardangerfjorden, Kvinnherad, utleie hus hardanger, solnedgang, fjellhaugen, matre, ski, langrenn, visit norway airbnb, airbnb norway, rosendal, signe schineller, uteplass, uteplassen, terracce, hus og hage, patio hardangerfjorden, Kvinnherad, utleie hus hardanger, solnedgang, fjellhaugen, matre, ski, langrenn, visit norway airbnb, airbnb norway, rosendal, signe schineller, uteplass, uteplassen, terracce, hus og hage, patio hardangerfjorden, Kvinnherad, utleie hus hardanger, solnedgang, ,