På tur over Folgefonna- Mestringsfølelse, prøv noe nytt, gjerne noe du er redd for!

ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, mestring, skitur,

Foto Sverre Myklebust

ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, mestring, skitur,

Foto Sverre Myklebust

ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, snow, snowmotives, snømotiver, snøfonn, mestring, skitur,

Foto Sverre Myklebust

En sms tikket inn litt over en uke siden: “Bli med på tur over Folgefonna? Avreise om to dager.” Umiddelbart sa jeg ja, dødskult!! MEN så kjente jeg uroen bredte seg i kroppen.

Utfordring nr. 1. BRATTE BAKKER! Grøsset bare ved tanken. Skal vi høyt opp i fjellet, må vi også ned. Jeg liker langrenn, men ikke fart og bratte bakker. Tankene fløy rundt i hodet. Hva hvis, hva om, hvordan, hvor, hvor lenge osv. Jeg tvilte på meg selv. Hodet lette etter unnskyldninger for å unngå det uforutsigbare. Hadde ikke utstyr. Ville ikke klare det. Mangla ski…..

Jeg valgte å være åpen om frykten og tvilen på meg selv. Aldri før hadde jeg foretatt en slik tur. Jeg fortalte de andre som skulle være med på turen at jeg var usikker, redd, middels på langrenn ski og redd bratte bakker. De tok det med et stort smil og kom med løsninger og støtte. Jeg ble forklart ruten og at de bratte bakkene kunne man gå ned.

Det hadde jeg ikke tenkt på. I en tid hvor vi skal prestere vil man ikke tape ansikt. Vi vil være gode på alt, livredde for å feile, redd for å bli avslørt at vi ikke kan. Men til hvilken grad skal man strekke dette? Late som vi er gode? Lyve? Lage unnskyldninger for å unngå det vi ikke TROR vi kommer til å mestre. NEI, det er bedre å være åpen og si det som det er fant eg ut. Være ærlig. Tørre å hoppe ut i det ukjente og finne ut av det. Tenk alt man går glipp av ellers?

Utfordring nr. 2. Utstyr. Jeg hadde ikke fjellski en gang! Aldri hatt behov for å kle meg for slike forhold. Hva kan man vente seg når man skal overnatte 1450 m.o.h. og over en isbre? To dager høyt oppe i vinterfjellet. Jeg som fryser så lett. Det var meldt strålende sol, men kaldt og vindig ville det bli på toppen. VIndene vet man aldri helt hvordan blir. Så det er like greit å være forberedt, i tillfelle, samtidig ikke pakke med for mye. For det skal jo bæres på ryggen!

Jeg ringte venner og forklarte situasjonen, de så ingen hindringer eller problemer. Bare muligheter og løsninger! På noen timer hadde jeg både klær og skiutstyr. Sekken ble full av godt planlagt innhold. En god del mitt eget. Mange lag med ull, vindtette plagg, mat, solfaktor, vann. Jeg skulle i gang med å gjøre noe jeg aldri hadde gjort før. 1000 ganger tøffere enn en alminnelig langrennstur.

Kvelden før kjente jeg på adrenalin i kroppen. FIkk ikke sove. Ønsket jeg skulle bli syk over natta, jeg var både redd og spent. Stod opp neste morgen. Var ikke syk i det hele tatt. Sekken stod klar. Oppmøte kl 09.00. Magen kriblet og vred seg samtidig.

Turen opp til DNT hytta Fonnabu var bratt, men grei. Start Sundal, Keiserstien forbi Gardshammar. VIdere til Øyremerkevatnet, Fonnabu. 6,5 timer. Opp, opp, opp. Nydelig puddersnø til å starte med, avbrutt med isete partier høyere oppe, med feller går det så bra.

Det var godt å ankomme Fonnabu, iskald og omringet av istapper og snø, men vakker og etterlengtet. Veden ble raskt kastet i ovnen og temperaturen steg sakte men sikkert. Sverre kokkelerte på kjøkkenet, vi andre organiserte utstyret og tok på tørre & varme klær. Klær fra dagens økt hang til tørk foran peisen. Tøfler/ innesko er nødvendig, ikke glem det.

Solnedgangen ble iaktatt på full mage og med cognac som varmet strupen. Noen dråper appelsin i er herved en selvskreven nightcap klassiker i høyden. Sliten i kroppen etter dagens stigende etappe ble det tidlig leggetid for både ferskinger og øvede. Jeg var på på tur med den fineste gjengen! Virkelig.

Morgensolen snek seg inn i soveromsvinduet som var delvis dekket av et snøfonn. Det var KAFFEtid, kokmalt naturligvis. Jeg tok på med oppgaven kaffeglad som jeg er. Duften fylte den lille hytta. Det ble kokt nok til morgentrette fjes og fylleklare termoser. En ny dag var i gang. Dag 2. Vi skulle over Folgefonna, over isbreen.

Fonna er uendelig lang, vinden kjentes i ansiktet og på kroppen. MERK ikke bruk syntetisk sportstopp. Bruk ULL. Jeg starta med feil….og det er lite omkledningsrom oppå en isbre. Så jeg dytta ubrukte ullsokker inntil huden, en på hver side. Joda, man tar det man har. I nøden spiser fanden fluer 🙂

Endelig på toppen av Fonna. Og endelig nedover bakke. Etter 3 timer fra start, tok vi en god pause. Jeg fikk skifta til ullsportstoppen der vi satt i solveggen. Takk Elisa Røtterud! Midt i andre blings med nøkkelost, fikk jeg vite at kommende bakke var bratt. Klarte jeg den, klarte jeg resten av turen. Jeg gikk bort til kanten. Så ned og tenkte “kødder dere, skal vi ned på ski her??!?!??!”. Skia ble tatt av og den bråbratte bakken ble tatt til beins. Verre var det ikke. Flere gjorde det samme. VI var ikke den eneste gjengen på tur denne helgen.

Skiene ble gjenforent med skiskoa delvis ned i bakken og turen bar videre. Oppover, bortover, nedover. Variert. Kupert. Underholdende. Artig. Utfordrende. Magisk. Slitsomt.

Etterhvert som høyden ble lavere varmet solen mer og mer. Himmelen var blå og vi tok av av yttertøyet. Faktor 30 og 50 ble påsmurt jevnlig og litervis med vann slukket tørsten.

Tiden fløy og det var bare å komme seg fremover, holde tempoet jevnt og trutt. Omsider var målet i sikte i det fjerne. Rosendal. Kun en bratt nedoverbakke gjenstod. Volarusta. Vanvittig bratt og kronglete. Jeg gikk ned delvis og skled ned på baken med skiene festet på sekken. Nå ville jeg bare komme meg hjem. 9 timer hadde gått siden vi dro fra Fonnabu. Vi hadde en time igjen.

Nede ved foten av Volarusta var vi ved Prestavatnet. I enden av den måtte vi enda et stykke til. Bort til og ned Ringeriksfossen for så å ende i Muradalen.

Der stod skyssen klar! For en fantastisk overraskelse. Takk Mari og Solfrid. Alle fikk klemmer fra en tårevåt og gråtkvalt Signe!

Jeg klarte det! For en følelse. Tårene trillet. Jeg var sliten, støl, gjennomsvett, solbrent i fjeset, glad og stolt. Jeg kjente på alt jeg hadde lært på disse to dagene, om meg selv og hvor mye vekst og glede denne opplevelsen gav.

Denne turen gav følelsen av mestring i stor grad. Jeg kjente på frykten underveis. Brøt flere grenser, holdt ut og ble kjent med nye sier av meg selv. Jeg er SÅ glad jeg takket ja til turen.
Tusen takk for turen Sverre, Heidi, Øyvind, Runar og Leif Magne. Dere er helt fantastiske!
Enten krymper du og gjemmer deg eller så retter du ryggen og kaster deg ut i det. Jeg lærte at det var bedre for meg å kaste meg i det.
Minnie Driver

Litt om å endre vaner og fastlåste mønstre her. Kanksje de er til hinder for deg?

Signe, SUPERSTOLT 🙂

ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, mestring, skitur,

Foto Sverre Myklebust

ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, mestring, skitur,

Foto Sverre Myklebust

Ruta: Dag 1 Sundal, Keiserstien, Gardshammar, Øyremerketvatnet, Fonnabu (DNT) 1450 m.o.h. 6,5 t.

Dag 2 Fonnabu, over Folgefonna ut ved Namnlausvatnet, Sauavatnet, Volarusta, Prestavatnet, Ringeriksfossen, Muradalen Rosendal 10 t.

ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, mestring, skitur,

Foto Sverre Myklebust

ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, mestring, skitur,

Foto Sverre Myklebust

ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, mestring, skitur,

Foto Sverre Myklebust

IMG_2168 IMG_2169ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, snow, snowmotives, snømotiver, snøfonn, mestring, skitur,   ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, mestring, skitur,   ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, mestring, skitur, ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, snow, snowmotives, snømotiver, snøfonn, mestring, skitur, ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, snow, snowmotives, snømotiver, snøfonn, mestring, skitur,   ut.no, utno, dnt, turistforeningen, fonnabu, kvinnherad, folgefonna, utpåtur, ulvang, haglofs, glacier, norwegian glacier, isbree, norsk isbree, winterwonderland, visitnorway, visit sunnhordaland, hike rosendal, hike norway, mountian hike, rosendal, rosendal norway, topptur, rosendal skifestival, folgefonna, signe schineller, snow, snowmotives, snømotiver, snøfonn, mestring, skitur,

Prøv noe nytt- Dyrk grønnsakene selv

FullSizeRender-4

GRØNNKÅL 7 APRIL

FullSizeRender-2

GRØNNKÅL 7 APRIL

FullSizeRender-3

AGURK 7 APRIL

Året 2017 er året jeg tar tak i mye. Ting uprøvd. Ting forsøkt uten hell første gang som får en ny sjanse. Ting jeg har sagt ikke er noe for meg, men som er noe jeg egentlig bare har vært redd for å feile.

Jeg har aldri hatt grønne fingre. Det jeg har av planter tåler det meste. Sukkulenter og kaktuser funker fint. De krever lite stell og vedlikehold. Poteter i hagen har jeg årlig. Det også er plankekjøring. Jeg er innenfor komfortsonen i den grønne fingrenes verden.

Men å så innendørs? Det har jeg gjort en gang. Det gikk dårlig. Jeg har aldri vært særlig strukturert, tålmodig eller nøyaktig. Tenkt at dyrking er noe jeg ikke får til likevell. Så det er vel ingen vits å prøve.

Dette er ikke særlig lurt vel? Å lage meg opp en mening før jeg har gitt det en sjans? Dette gjelder ikke bare å forsøke seg på grønne fingre…..

Dette med å lære nye ting og tørre å gjøre ukjente ting er viktig. Når hindringen er liten og svaret er enkelt lærer vi ikke noe. Men om hindringen/ utfordringen er ukjent og vanskelig kan vi tilegne oss nye kunnskaper og blir bedre kjent med oss selv. Og finne nye sider! Det er mye læring i måten vi reagerer på når vi ikke mestrer. Vi kan stikke hodet i sanden og flykte. Vi kan si til oss selv at vi er feil. Eller så kan vi si til oss selv at nye ting tar tid, og at vi selv velger hvordan vi reagerer. Det er lov å feile, og det er lov å prøve igjen!

“Don’t fear failure so much that you refuse to try new things. The saddest summary of a life contains three descriptions: could have, might have, and should have.” Louis E. Boone

Livet har lært meg: 1) Jeg må tørre å gi nye ting en sjans, og gi mer enn kun ett forsøk. 2) Tålmodighet er en god redskap 3) Den indre kritikeren velger jeg å kaste på dør. 3) Jeg kan hvis jeg vil. 4) Min ukjente late side trenger en utfordring. 5) Vilje, karakter og lyst må trenes, utfordres og vedlikeholdes. 6) Mestringsfølelse, spesiellt når man mestrer etter flere forsøk, er en fantastisk følelse. 7) Å lære nye ting utvider horisonten, selv om de nye ting ikke blir en ny hobby. 8) Innstillingen til mestring og feiling ligger i meg selv. 9) Jeg er god nok. 10) Jeg må ikke kunne alt.

“I hope that in this year to come, you make mistakes. Because if you are making mistakes, then you are making new things, trying new things, learning, living, pushing yourself, changing yourself, changing your world. You’re doing things you’ve never done before, and more importantly, you’re doing something.” Neil Gaiman

Grønnkål og gulrot gikk fint å dyrke. Agurken klarte seg ikke. I påskeferien ble spirene kvalt under plastlokket jeg glemte å ta av. Det var mugnet når jeg kom tilbake. Tenkte umiddelbart at det var noe jeg BURDE ha skjønt og min indre stemme hold på å si at dette var noe jeg aldri kom til å få til til. Men dette er nytt for meg, hvordan kan jeg vite i forkant? En ting er sikkert (!) jeg burde hatt litt mer kunnskap når jeg startet eller sett denne enkle og informerende videoen!

Dyrk i vei. Det er aldri for seint å få grønne fingre.

Signe

FullSizeRender-3

GRØNNKÅL 24 APRIL

FullSizeRender-1 FullSizeRender-2

Å akseptere følelsene av sorg og tap

_DSC7194 (1)

May I and all beings learn from and transform sorrow.

May I be open to the sorrow, to the pain of grief.

May I find the inner resources to really be present for my sorrow.

May I be open to the pain of grief.

May I forgive myself for mistakes made and things left undone.

May I accept my sadness knowing that I am not my sadness.

-Joan Halifax (utdrag fra meditasjon om sorg)

Disse setningene er grunnen til at jeg velger å skrive dette innlegget om sorg, tap og tristhet. Nok et ærlig innlegg om følelser og hvordan vi reagerer og håndtere emosjoner når livet er vanskelig. Jeg velger å dele mine egne erfaringer.

I 2016 ble en kjær person revet bort, så altfor tidlig. Uten varsel. Hun var ærlig, direkte, livsglad og raus. Hun jattet aldri med. Hun fikk meg til å slutte å finne på unnskyldninger og bortforklaringer på utfordringer jeg kunne møte på. Hun turte å stille meg viktige spørsmål. Det var hun jeg ringte når jeg hadde noe på hjertet. (Takk Elisabeth. Jeg savner deg.)

Jeg ble trist, tom og full av ubesvarte spørsmål om hvorfor. Gråten ville ingen ende ta. Jeg ble sulten på kunnskap om sorg og tap. Hvordan man takler det, hva skjer i kroppen og hvilke følelser dukker opp. I prosessen kom jeg over en dame som heter Joan Halifax; buddhistisk lærer, Zen prest, antropolog og forfatter. Hun har et sterkt budskap og en helt egen evne til å formidle.

På nettet fant jeg en meditasjon med Halifax om sorg. Den satte spor i meg, rørte noe dypt i meg. Tårene trillet, noe i meg slapp taket. Samtidig ble noe i meg vekket til liv. Noe som hadde ligget i meg under mange lag. Men jeg visste ikke helt hva. Halifax snakker også om det å ikke strekke til eller klare å være der for andre.

“Crying is how your body speaks when your mouth can’t explain the pain you feel”. Unknown

Triste, ubehagelige eller vanskelige følelser har aldri ligget naturlig for meg, vi snakket ikke om slike ting da jeg vokste opp. Fra et kristent hjem, bad vi til Gud vi når det var noe galt. Legg din lit til Gud, så vil han hjelpe. Det var dette jeg hadde lært. I mine dagbøker fra barndomsårene ber jeg til Gud og ber han om hjelp og støtte for meg og for min familie. Legger all tillitt i hans hender. Jeg lærte ikke at jeg selv kunne løse utfordringer eller at samtale med andre kunne hjelpe meg å løse uroen eller utfordringer. At jeg kunne finne løsningen i meg. For Gud hadde løsningen. Gud var løsningen. Dette trodde jeg på. Dette kommer jeg tilbake til i et eget innlegg.

Situasjoner oppover årene som har gitt meg uro lot jeg meg distrahere fra, for å unngå å kjenne på ubehaget. Uroen har jeg skrevet om før, se her. Det tok lang tid å forstå og innse at jeg manglet verktøy for å forstå, regulere og tolke emosjoner. Det har tatt tid å finne de riktige verktøyene som passet for meg! Yogaen har hjulpet med å se innover og finne svaret i meg. Ikke utenfor meg.

Noe i meg var annerledes i minuttene etter meditasjonen til Halifax. Jeg ble lett i kroppen. Tross sorgen som hadde tynget en stund. I etterkant ser jeg at det ikke bare var tap av en av mine alle kjæreste, men at dette tapet utløste lag av sorg som hadde hopet seg opp gjennom livet. Sorg jeg ikke tidligere hadde våget å kjenne eller føle på. Sorg over hendelser, mennesker og muligheter jeg mistet, sagt nei til, unngått eller oversett. Fordi jeg har vært redd, usikker og flyktig….på grunn av disse ukjente følelsene som skapte frykt og turbulens i kropp, hode og sjel.

Det er menneskelig å le og føle på glede. Og det er menneskelig å gråte og kjenne på sorg og snakke om dette. De er naturlig i oss. Se på følelser som blomster. Følelser trenger stell og næring for å vokse og modnes før de slår ut i full blomst.

Sorg eller smerte er ofte en følelse vi ofte prøver å unngå eller bagatellisere. Selv små tap. Det kan være f.eks. bortgang, brudd i relasjoner, brudd med familiemedlemmer, en anledning eller sjanse du mistet. Kanskje du selv har mistet noe fordi du ikke klarte å strekke til. Eller følte du ikke var god nok. Tap kan være så mye. Det vil alltid være følelser involvert.

Å sørge kommer enkelt for noen, men for andre er det et vanskelig og ukjent terreng.  Dette gjelder følelser generellt. Kanskje man har lært tidlig at det ikke er lov til å gråte. Hørt at det man føler er feil. Høre at man må skjerpe seg, ta seg sammen eller slutte å “grine”. Dette setter spor. En konsekvens kan være at man skjuler følelser på grunn av frykt for andres reaksjon, andres meninger eller for å bli avvist. Foreldre som ikke har opplevd speiling/ anerkjennelse av følelser (←se link) av sine foreldre, repeterer mønsteret de selv har lært.

Det er vanskelig å lære bort følelser, empati og medfølelse om man selv ikke har blitt møtt, eller fått anerkjennelse for egne følelser og reaksjoner. Men det kan læres. Man må tørre å bli i det. Kjenne på det. Akseptere det. Så la det gå. For det vil gå over.

Du kan utsette følelsene i det uendelige, la deg distrahere bort fra det som rører seg innvendig, men de vil dukke opp og vise seg i en eller annen form. De kan ikke skyves under teppet. Det vil bli en stor haug man på sikt vil snuble over.

Meditasjonen med Joan Halifax setter jeg på når jeg er trist. Jeg vil gjerne dele den med dere. På grunn av språk og kanskje på grunn av uvantheten, kan det være en fordel å lytte til den noen ganger før hennes budskap når frem til hjertet. Les gjerne teksten først. Vedlagt til slutt.

Whatever you’re feeling in your heart, how the body feels as you consider the possibility that grief can be a profoundly humanizing experience and bring greater depth into our lives. Kilde

Grief is not a disorder, a disease or a sign of weakness. It is an emotional, physical and spiritual necessity, the price you pay for love. The only cure for grief is to grieve. – Earl Grollman

I mange år skammet meg og var redd for at noen skulle få vite at jeg følte det slik. Jeg har forstått at å være sterk er å tørre å være sårbar og ærlig med seg selv. Og det er enda sterkere å dele det med andre.

Legg gjerne igjen noen ord.

Hør og les meditasjonen her

Signe

_DSC9090 (1)

Uro- Stå i det- Stress ned

IMG_9215

Uro. Rastløshet. Vi har alle kjent på dette.

Det kommer og går i hverdagen. Vi kan ikke unngå det. Det er kroppen som sier fra. Den gjør bare jobben sin.

Forleden trengte jeg en pause. Gradvis over tid bygget det seg opp en indre uro, stress på innsiden. Vanligvis ville jeg kastet med over sosialemedier som flukt, men kjente på at jeg trengte ro og stillhet. Kroppen gav klar signal. Jeg mediterte i en time og tårene trillet. Visste ikke helt hva som skjedde, men det var utløp for noe, der jeg satt tilstede, helt og holdent. Det var forløsende og gav en sterk følelse av “lys” innvendig. Som om en rullegardin gikk opp og solstrålene traff meg. Men det var vanskelig også, jeg måtte bare bli i det.

Først etterpå kjente jeg på følelser som ble tydlige. Det var spesielt. Uroen forsvant. Jeg har tidligere hatt all verdens avledningsmanøvre for å slippe å kjenne etter hav som rører seg innvendig, og det har tatt tid å komme hit jeg er idag. Jeg kjenner meg modig, sterk, samtidig sårbar, fordi jeg tørr å føle det jeg føler, forstå følelsene og sette ord på de.  Ikke minst skrive om de.

Jeg valgte å dra alene til fjells. Ikke for å flykte men for å være! Til en hytte uten dekning. Sekken inneholdt bjørkeved, appelsiner, hjemmelagd brød, stearinlys, te, kamera, lesestoff, røkelse og varme klær. Det var alt jeg trengte.

For mange år siden var JEG den som lo av folk som mediterte og syntes yoga var teite greier. Jeg ville nok også ha sett på dette innlegget som tøv og fullstendig uinteressant. Jeg var på den tiden en usikker sjel og ante ikke hva følelser var. Jeg var aldri tilstede i meg selv og rømte alltid fra alt som var ubehagelig. Min selvtillit var på topp, men selvfølelsen var på bunn. Fasaden lurte alle, inkludert meg selv.

Dette skjønte jeg ikke da. Det gjør vondt å skrive dette, og kjenne på hvor lite tilstede og uærlig jeg har vært i meg selv. Hjulpet og inspirert alle andre, satt andres behov foran mine. Jeg har smakt på konsekvensene. Det har vært mye stress & uro i kroppen. Jeg søkte i mange år etter svar utenfor meg selv, brukt tusenvis på alternativ behandling, blitt satt på dietter og tabletter. Det gav meg fokus en stund bort fra uroen, men uroen vendte tilbake. Løsningen lå ikke utenfor meg selv, men i meg selv. 

Jeg har blitt frarådet yoga av en av mine nærmeste, blitt fortalt at det kan ha negative innvirkninger på meg. Gud var løsningen på alle problemer. Jeg trodde på dette og kjente på skam (skam som ikke var mitt!) og skuffelse (over å skuffe noen andre) når jeg gjorde yoga. Men så tok jeg et valg og gjorde det JEG ville og det JEG følte var rett for meg. Jeg dro til India og utdannet meg til yogainstruktør. Jeg er så glad for dette valget.

Yoga har vært en reise. I meg selv. Om meg selv. 

Jeg har måttet gjennom mye for å komme dit jeg er idag. Jeg velger å gjøre anger om til takknemlighet. 

 Følelsene er kroppens språk. Dette språket er viktig å forstå for å være hel. Jeg er fra et hjem der vi ikke lærte å snakke om følelser eller vanskelige ting. Det vi lærer tidlig følger med oss videre i livet har jeg fått erfare på godt og vondt.

Men hva gjør du når du kjenner uro? Hvordan du takler det er avgjørende for om uroen forsvinner eller om den bare avledes …for så å dukke opp igjen i en ny runde, gjerne økt i grad.

Når vi kjenner uro/ stress, ubehag, får vonde følelser, tanker eller kroppslige reaksjoner vil hjernen vår raskt dempe ubehaget. Vi blir i kampmodus, klar til angrep, det sympatiske nervesystemet slås på. Vi er plutselig i alarmberedskap (fight or flight) og stresshormonene vi har har naturlig i kroppen øker.

Så vi gjør det vi kan for å dempe uroen med våre innøvde avledningsteknikker og reaksjonsmønstre, isteden for å være tilstede i kroppen, kjenne på hva kroppen forsøker å fortelle deg. Vi shopper, spiser (selv om vi ikke er sultne), tar “et glass” for mye, er på sosialemedier, spiller spill, ser på tv, jobber (livet av oss), trener (overdrevet). Vi flykter fra uroen. Vender fokuset på annet enn oss selv.

Det er så mange følelser som kan dukke opp, noen klarer vi å identifisere, andre ikke. I en ubehagelig eller utfordrende situasjon er det lett å kjenne på angst, skam, utilstrekkelighet, skyld eller sinne. For mange uhåndterte eller uidentifiserte følelser kan svekke konsentrasjonen, gi utslag i kroppslige plager som betennelser, muskelsmerter, hodepine, dårlig fordøyelse, dårlig pust og gjøre deg utbrent og tom (en sånn vakuum følelse som gjør deg passiv). Det kan også gjøre deg negativ, kritisk, nedstemt og pessimistisk. Ja, listen er lang.

Vi har det ikke bra inni oss, og det får ringvirkninger for den vi er, hvilke valg vi tar, hvordan vi er mot oss selv og andre.

Det er en sammenheng mellom tanker, følelser, kropp og atferd. Hvis du kan kjenne på positive følelser som glede, iver, interesse, nysgjerrighet og takknemlighet kjenner man letthet. Disse følelsene har vi når vi har det bra og er i balanse. Balanse bringer oss til det parasympatiske nervesystemet, kortisol (stresshormon) synker og vi klarer å være i øyeblikket.

Yoga hjelper oss å være tilstede i nuet, tilstede i kroppen og pusten. Og da er vi også åpne for å registrere følelser som dukker opp og lytte til det som skjer inni oss. Du kan også ligge helt avslappet på gulvet og kjenne pusten. Dype innpust og utpust. I begge tilfeller kan det være en fordel at det er ro i rommet du er. Da slipper du å miste fokuset og vende utover, når hensikten er å vende utover.

Dr. Sara Gottfried (kan sine saker om negativt stress)  sier dette: Put on your tiara. Seriously. Then tell your family it’s Tiara Time and you’ll be back to help them with homework or that broken shower head soon. Take 15 minutes to relax, lower your heart rate, and tell your brain to ease back on the cortisol it’s pumping through your system. Yoga, meditation, or simply deep breathing are all excellent and proven ways to de-stress quickly during this time.

Se også Dr. Gottfrieds foredrag om stress, hormoner og stressløsninger. Den varer over en time, sett på te og finn frem et pledd!

Og her er et utdrag fra en artikkel om kunsten å si stopp og redusere stress. I artikkelen finnes også fire grunnleggende spørsmål du kan stille deg selv om du vil ha endring! Hele artikkelen ligger vedlagt i en link lengre ned i dette innlegget.

“Ved å stille deg selv spørsmål kan vi bli mer bevisst hva som fremkaller stress, bli kjent med egne reaksjoner og lære oss å snakke med oss selv på en annerledes måte.

Det er mulig å lære seg å bli optimist. Man må seg mål og trene på å tenke positivt slik at man kan utnytte muligheter fremfor å fokusere på hindringer.

Når vi møter utfordringer, er det lett å tenke «Alt er håpløst, jeg får ingenting til. Jeg er så dårlig til dette, skulle ønske jeg hadde større selvtillit.»

Negative følelser kommer ofte fra negative tanker. Tristhet og depresjon kan komme av tap, frustrasjon av uoppfylte forventninger, angst og panikk av fare, skyldfølelse av tanken om at du er ond eller slem, og sinne av urettferdighet. Tankene og opplevelsene kan være forvrengte og urealistiske selv om du er overbevist om at de er riktige.

Følelsene kan endres hvis vi tenker annerledes.

Les artikkelen her 

Jeg vil dedikere dette innlegget til Cecile J. En støttespiller og viktig person i mitt liv som fikk meg til å lande i meg selv. Takk.

Litt ærlighet på en onsdag. Kanskje du kjenner deg igjen?

Legg gjerne igjen en kommentar.

Signe

_DSC7428  _DSC7478

_DSC7492_DSC7497  IMG_9199