For tredje gang arrangeres Yogahelg i Rosendal.
Unn deg en helg du fortjener!
En helg med yoga, meditasjon, avspenning, magisk natur og herlige mennesker.
I tillegg blir det giveaways, goodiebags, lunch, felles middag, yogatalk & film. Jeg gleder meg!
Mere info se Yoga i Rosendal
Fortsatt noen plasser igjen! Ses vi?
Signe
Tusen takk til Lumiyoga, Csoaps, Soma, Supervital, Cleanliving, Sabe` Masson, Run & Relax og Rosenform for deres bidrag til giveaways og goodiebags.
I påskeutgaven var mitt hjem i Rom123. Artikkelen på 8 sider forteller om hvordan jeg havnet i Rosendal, livet her, farger, tapeter og livet på landet!
Fikk du ikke lest magasinet, kan du lese reportasjen i dette blogginnlegget.
Nyt våren! Fang fregner, le masse, sett pris på det du har!
Signe & Julipus
Foto: Filippa Tredal
Tekst: Kine Nymo
Det er når vi er i kontakt med pusten og kroppen at vi tar de riktige avgjørelsene. Ikke når vi er stresset, irritert eller sliten. Har du noen ganger merket at du har svart eller sagt noe og angret rett etterpå? Du sa ikke det du mente, skyldte på at du var stresset eller sliten? Eller har du slamret med døra? Sparket i bakken? Språk kan også være handling uten ord.
Tilstedeværelse kan hjelpe deg i beslutningsprosessen og åpne opp for mer rasjonell tenkning, med den informasjonen som er tilgjengelig i øyeblikket. Tilstedeværelse her og nå, gir deg mindre fokus på fortid og fremtid, og dette skiftet fører til mindre negative følelser rundt dine beslutninger.
Ta deg en pause i løpet av dagen.
Sitt ned, senk skuldrene og pust.
Kanksje 40 sekunder er det du trenger for å lande?
Ny videosnutt ute nå. Del gjerne. Kanskje du veit om noen som trenger denne 🙂
Namasté ॐ, Signe
Foto Sverre Myklebust
Foto Sverre Myklebust
Foto Sverre Myklebust
En sms tikket inn litt over en uke siden: “Bli med på tur over Folgefonna? Avreise om to dager.” Umiddelbart sa jeg ja, dødskult!! MEN så kjente jeg uroen bredte seg i kroppen.
Utfordring nr. 1. BRATTE BAKKER! Grøsset bare ved tanken. Skal vi høyt opp i fjellet, må vi også ned. Jeg liker langrenn, men ikke fart og bratte bakker. Tankene fløy rundt i hodet. Hva hvis, hva om, hvordan, hvor, hvor lenge osv. Jeg tvilte på meg selv. Hodet lette etter unnskyldninger for å unngå det uforutsigbare. Hadde ikke utstyr. Ville ikke klare det. Mangla ski…..
Jeg valgte å være åpen om frykten og tvilen på meg selv. Aldri før hadde jeg foretatt en slik tur. Jeg fortalte de andre som skulle være med på turen at jeg var usikker, redd, middels på langrenn ski og redd bratte bakker. De tok det med et stort smil og kom med løsninger og støtte. Jeg ble forklart ruten og at de bratte bakkene kunne man gå ned.
Det hadde jeg ikke tenkt på. I en tid hvor vi skal prestere vil man ikke tape ansikt. Vi vil være gode på alt, livredde for å feile, redd for å bli avslørt at vi ikke kan. Men til hvilken grad skal man strekke dette? Late som vi er gode? Lyve? Lage unnskyldninger for å unngå det vi ikke TROR vi kommer til å mestre. NEI, det er bedre å være åpen og si det som det er fant eg ut. Være ærlig. Tørre å hoppe ut i det ukjente og finne ut av det. Tenk alt man går glipp av ellers?
Utfordring nr. 2. Utstyr. Jeg hadde ikke fjellski en gang! Aldri hatt behov for å kle meg for slike forhold. Hva kan man vente seg når man skal overnatte 1450 m.o.h. og over en isbre? To dager høyt oppe i vinterfjellet. Jeg som fryser så lett. Det var meldt strålende sol, men kaldt og vindig ville det bli på toppen. VIndene vet man aldri helt hvordan blir. Så det er like greit å være forberedt, i tillfelle, samtidig ikke pakke med for mye. For det skal jo bæres på ryggen!
Jeg ringte venner og forklarte situasjonen, de så ingen hindringer eller problemer. Bare muligheter og løsninger! På noen timer hadde jeg både klær og skiutstyr. Sekken ble full av godt planlagt innhold. En god del mitt eget. Mange lag med ull, vindtette plagg, mat, solfaktor, vann. Jeg skulle i gang med å gjøre noe jeg aldri hadde gjort før. 1000 ganger tøffere enn en alminnelig langrennstur.
Kvelden før kjente jeg på adrenalin i kroppen. FIkk ikke sove. Ønsket jeg skulle bli syk over natta, jeg var både redd og spent. Stod opp neste morgen. Var ikke syk i det hele tatt. Sekken stod klar. Oppmøte kl 09.00. Magen kriblet og vred seg samtidig.
Turen opp til DNT hytta Fonnabu var bratt, men grei. Start Sundal, Keiserstien forbi Gardshammar. VIdere til Øyremerkevatnet, Fonnabu. 6,5 timer. Opp, opp, opp. Nydelig puddersnø til å starte med, avbrutt med isete partier høyere oppe, med feller går det så bra.
Det var godt å ankomme Fonnabu, iskald og omringet av istapper og snø, men vakker og etterlengtet. Veden ble raskt kastet i ovnen og temperaturen steg sakte men sikkert. Sverre kokkelerte på kjøkkenet, vi andre organiserte utstyret og tok på tørre & varme klær. Klær fra dagens økt hang til tørk foran peisen. Tøfler/ innesko er nødvendig, ikke glem det.
Solnedgangen ble iaktatt på full mage og med cognac som varmet strupen. Noen dråper appelsin i er herved en selvskreven nightcap klassiker i høyden. Sliten i kroppen etter dagens stigende etappe ble det tidlig leggetid for både ferskinger og øvede. Jeg var på på tur med den fineste gjengen! Virkelig.
Morgensolen snek seg inn i soveromsvinduet som var delvis dekket av et snøfonn. Det var KAFFEtid, kokmalt naturligvis. Jeg tok på med oppgaven kaffeglad som jeg er. Duften fylte den lille hytta. Det ble kokt nok til morgentrette fjes og fylleklare termoser. En ny dag var i gang. Dag 2. Vi skulle over Folgefonna, over isbreen.
Fonna er uendelig lang, vinden kjentes i ansiktet og på kroppen. MERK ikke bruk syntetisk sportstopp. Bruk ULL. Jeg starta med feil….og det er lite omkledningsrom oppå en isbre. Så jeg dytta ubrukte ullsokker inntil huden, en på hver side. Joda, man tar det man har. I nøden spiser fanden fluer 🙂
Endelig på toppen av Fonna. Og endelig nedover bakke. Etter 3 timer fra start, tok vi en god pause. Jeg fikk skifta til ullsportstoppen der vi satt i solveggen. Takk Elisa Røtterud! Midt i andre blings med nøkkelost, fikk jeg vite at kommende bakke var bratt. Klarte jeg den, klarte jeg resten av turen. Jeg gikk bort til kanten. Så ned og tenkte “kødder dere, skal vi ned på ski her??!?!??!”. Skia ble tatt av og den bråbratte bakken ble tatt til beins. Verre var det ikke. Flere gjorde det samme. VI var ikke den eneste gjengen på tur denne helgen.
Skiene ble gjenforent med skiskoa delvis ned i bakken og turen bar videre. Oppover, bortover, nedover. Variert. Kupert. Underholdende. Artig. Utfordrende. Magisk. Slitsomt.
Etterhvert som høyden ble lavere varmet solen mer og mer. Himmelen var blå og vi tok av av yttertøyet. Faktor 30 og 50 ble påsmurt jevnlig og litervis med vann slukket tørsten.
Tiden fløy og det var bare å komme seg fremover, holde tempoet jevnt og trutt. Omsider var målet i sikte i det fjerne. Rosendal. Kun en bratt nedoverbakke gjenstod. Volarusta. Vanvittig bratt og kronglete. Jeg gikk ned delvis og skled ned på baken med skiene festet på sekken. Nå ville jeg bare komme meg hjem. 9 timer hadde gått siden vi dro fra Fonnabu. Vi hadde en time igjen.
Nede ved foten av Volarusta var vi ved Prestavatnet. I enden av den måtte vi enda et stykke til. Bort til og ned Ringeriksfossen for så å ende i Muradalen.
Der stod skyssen klar! For en fantastisk overraskelse. Takk Mari og Solfrid. Alle fikk klemmer fra en tårevåt og gråtkvalt Signe!
Jeg klarte det! For en følelse. Tårene trillet. Jeg var sliten, støl, gjennomsvett, solbrent i fjeset, glad og stolt. Jeg kjente på alt jeg hadde lært på disse to dagene, om meg selv og hvor mye vekst og glede denne opplevelsen gav.
Litt om å endre vaner og fastlåste mønstre her. Kanksje de er til hinder for deg?
Signe, SUPERSTOLT 🙂
Foto Sverre Myklebust
Foto Sverre Myklebust
Ruta: Dag 1 Sundal, Keiserstien, Gardshammar, Øyremerketvatnet, Fonnabu (DNT) 1450 m.o.h. 6,5 t.
Dag 2 Fonnabu, over Folgefonna ut ved Namnlausvatnet, Sauavatnet, Volarusta, Prestavatnet, Ringeriksfossen, Muradalen Rosendal 10 t.
Foto Sverre Myklebust
Foto Sverre Myklebust
Foto Sverre Myklebust
